Klatrefører

På disse sidene vil vi legge ut litt basisinformasjon om hvor det er mulig å klatre ute i Halden og omegn. Mange av områdene blir lite brukt og kan være vanskelig å finne, og det er stort sett kun rester etter gammelt “magnesiumspulver” som vil røpe at det har foregått klatring her. Graderinger er det også så som så med, samt at det er sparsommelige opplysninger om førstebestigere.

Har du mer informasjon om klatreområder i nærområdet så nøl ikke med å ta kontakt med oss, du finner e-mailen vår på førstesiden.

Siden oppdateres fortløpende etterhvert som vi får inn mer informasjon om nye ruter eller eksisterende ruter og felt.

HKK anbefaler klatrefeltene på Sauøya, de er de nyeste, har flest ruter og er best tilrettelagt for klatring både for store og små. På en god annenplass kommer klippen ved mursteinsbygget på Fredriksten Festning.


Klippeklatring i Halden og Omegn

Fredriksten Festning

Rød Herregård
Sponvika
Ringdalsfjorden (mer info kommer)
Lökholmen
Korpefjellet
Sauøya Kanonveggen
Sauøya Solveggen
Berby

Isklatring i Halden og Omegn
Elgåfossen
Berby (mangler informasjon)

Klatretårn i Halden og Omegn
Høiås
Kvernmoen

Nyttige linker
Bohuslän klatring – bra side av Geir Arne Bore som gir mye nyttig info om klatring like over grensen.
Sverigeføreren – nettbasert fører. Ikke komplett men har endel ruter og felt.
Bohusbergen – nettbasert fører med endel ruter i Bohuslän.

Hvor vanskelig er klatrerutene?
Alle etablerte klatreruter i inn- og utland har som regel et tall eller en bokstav som gir en indikasjon på hvor vanskelig ruten er. Graderingen av ruten er som regel satt av førstebestigeren(e) og en god gradering skal være satt først etter at erfarne klatrere har klatret ruten og kommet frem til en enighet om hvor graden bør ligge.

Graderinger er veldig individuelt og det som en nybegynner opplever som veldig vanskelig er ofte lett eller moderat vanskelig av mer erfarne klatrere. Det er derfor alltid en fordel om du får noen som generelt klatrer stabilt på 1 eller 2 grader høyere enn rutens foreløpig gradering til å klatre ruten og komme med sine synspunkter. Da vil man på en bedre måte sette en mer korrekt gradering av ruten. Rutegraderinger er i Norge inndelt i skalaen 1 til 10, hvor 1 er veldig enkelt og 10 er tilnærmet umulig. Det er mulig å ytterligere spesifiserer graden ved å bruke + (pluss) eller (minus) på ruten, dette er mest vanlig fra grad 3 og oppover.

I tillegg er det er flere måter å gradere en rute på.
1) Du kan gradere ruten etter dens vanskeligste punkt (crux) og sette det som rutens grad.
2) Du kan ta en gj. snitts grad for ruten i sin helhet og opplyse om hva cruxet er i føreren.
3) For lengre ruter er det vanlig å oppgi rutens grad pr. taulengde i en fører og la ruten få en helheltlig grad. Dvs. om ruten stort sett er grad 4-6 men har et vanskelig 7-er punkt blir den kanskje gradert som en 6-er rute i sin helhet.

For ruter under 50 meter er det vanligst å gradere ruten etter dens vanskeligste punkt.
Les mer om graderinger på wikipedia 🙂
Det norske systemet (basert på UIAAs graderingssystem)
GRAD 1: En blanding av bratt gange og enkel klyving
GRAD 2: Veldig lett klyving i bratt terreng, med mange gode tak
GRAD 3: Litt færre tak, men fremdeles lett. På grad 3 vil det ofte være naturlig å begynne å sikre.
GRAD 4: Antall tak begynner å bli begrenset. Er ruten bratt er takene fortsatt gode.
GRAD 5: Krever ofte litt styrke og kan sette balanseferdigheter på prøve.
GRAD 6: Krever god styrke og god dynamikk.
GRAD 7: Ofte flere vanskelige bevegelser på rad, krever regelmessig trening.
GRAD 8: Flere tunge bevegelser på rad, krever meget god balanse, styrke, dynamikk og ofte må man trene spesifikt for å klare ruten.
GRAD 9: Dette var toppnivået for ruter frem til ca. år 2000 og krever at man lever og trener som en toppidrettsutøver for å mestre.
GRAD 10: Ytterst få klatrere på verdensbasis klarer å klatre disse rutene.

Klikk også på bildet under for sammenligning mellom norske og de mest brukte utenlandske graderingene.