På disse sidene vil vi legge ut litt basisinformasjon om hvor det er mulig å klatre ute i Halden og omegn. Mange av områdene blir lite brukt og kan være vanskelig å finne, og det er stort sett kun rester etter gammelt “magnesiumspulver” som vil røpe at det har foregått klatring her. Graderinger er det også så som så med, samt at det er sparsommelige opplysninger om førstebestigere.

Har du mer informasjon om klatreområder i nærområdet så nøl ikke med å ta kontakt med oss, du finner e-mailen vår på førstesiden.

Siden oppdateres fortløpende etterhvert som vi får inn mer informasjon om nye ruter eller eksisterende ruter og felt.

HKK anbefaler klatrefeltene på Sauøya, de er de nyeste, har flest ruter og er best tilrettelagt for klatring både for store og små. På en god annenplass kommer klippen ved mursteinsbygget på Fredriksten Festning.

Klippeklatring i Halden og Omegn
Fredriksten Festning
Rød Herregård
Sponvika
Korpefjellet
Sauøya Kanonveggen
Sauøya Solveggen
Berby
Monolittbruddet

Isklatring i Halden og Omegn
Elgåfossen
Berby (mangler informasjon om hvor det ofte blir vannsig/foss)
Ringdalsfjorden (flere vannsig med opptil 20-30 meters høyde)
Brekke sluser (flere vannsig med opptil 15-20 meters høyde)

Klatretårn i Halden og Omegn
Høiås
Kvernmoen

Like over grensen
Lökholmen (Stuveröd)
Trellebystrand

Hvor vanskelig er klatrerutene?
Alle etablerte klatreruter i inn- og utland har som regel et tall eller en bokstav som gir en indikasjon på hvor vanskelig ruten er. Graderingen av ruten er som regel satt av førstebestigeren(e) og en god gradering skal være satt først etter at erfarne klatrere har klatret ruten og kommet frem til en enighet om hvor graden bør ligge.

Graderinger er veldig individuelt og det som en nybegynner opplever som veldig vanskelig er ofte lett eller moderat vanskelig av mer erfarne klatrere. Det er derfor alltid en fordel om du får noen som generelt klatrer stabilt på 1 eller 2 grader høyere enn rutens foreløpig gradering til å klatre ruten og komme med sine synspunkter. Da vil man på en bedre måte sette en mer korrekt gradering av ruten. Rutegraderinger er i Norge inndelt i skalaen 1 til 10, hvor 1 er veldig enkelt og 10 er tilnærmet umulig. Det er mulig å ytterligere spesifiserer graden ved å bruke + (pluss) eller – (minus) på ruten, dette er mest vanlig fra grad 3 og oppover.

I tillegg er det er flere måter å gradere en rute på.
1) Du kan gradere ruten etter dens vanskeligste punkt (crux) og sette det som rutens grad.
2) Du kan ta en gj. snitts grad for ruten i sin helhet og opplyse om hva cruxet er i føreren.
3) For lengre ruter er det vanlig å oppgi rutens grad pr. taulengde i en fører og la ruten få en helheltlig grad. Dvs. om ruten stort sett er grad 4-6 men har et vanskelig 7-er punkt blir den kanskje gradert som en 6-er rute i sin helhet.

For ruter under 50 meter er det vanligst å gradere ruten etter dens vanskeligste punkt.
Les mer om graderinger på wikipedia 🙂
Det norske systemet (basert på UIAAs graderingssystem)
GRAD 1: En blanding av bratt gange og enkel klyving
GRAD 2: Veldig lett klyving i bratt terreng, med mange gode tak
GRAD 3: Litt færre tak, men fremdeles lett. På grad 3 vil det ofte være naturlig å begynne å sikre.
GRAD 4: Antall tak begynner å bli begrenset. Er ruten bratt er takene fortsatt gode.
GRAD 5: Krever ofte litt styrke og kan sette balanseferdigheter på prøve.
GRAD 6: Krever god styrke og god dynamikk.
GRAD 7: Ofte flere vanskelige bevegelser på rad, krever regelmessig trening.
GRAD 8: Flere tunge bevegelser på rad, krever meget god balanse, styrke, dynamikk og ofte må man trene spesifikt for å klare ruten.
GRAD 9: Dette var toppnivået for ruter frem til ca. år 2000 og krever at man lever og trener som en toppidrettsutøver for å mestre.
GRAD 10: Ytterst få klatrere på verdensbasis klarer å klatre disse rutene.

Tabellen under viser det norske gradesystemet opp mot de 2 vanligste (Frankrike og USA), det finnes en mengde andre også, f.eks. Britisk, UIAA, Australsk osv.

Eksempler på kjente ruter i Norge:
Grad 4-, Heftyes renne, Storen
Grad 5-, Nordvesteggen, Innerdalstårnet
Grad 6+, Den hvite Stripa på Andersnatten
Grad 7+, Hoka Hey, Lysefjorden
Grad 8+, Leningrad cowboys, Nedre Sydstup på Kolsås
Grad 9-, Stimulator, Dale i Sandnes
Grad 10+/11-, Silence, Hanshellern, Flatanger

Gradering buldring
En buldrerute graderes kun etter rutens vanskeligste punkt.
Nybegynner
V0-V2 – disse rutene tilsvare omtrent grad 4 til 5+ i klippeklatring.
Disse rutene har gode tak hele veien og kan være bratt men sjelden overhengende.
Viderekommende
V3-V5 – disse rutene tilsvare omtrent grad 6- til 7- i klippeklatring.
Her blir takene mindre og krever ofte mer styrke og balanse for å fullføre.
Avansert
V6-V8 – disse rutene tilsvare omtrent grad 7 til 8- i klippeklatring.
Du har gjerne klatret/buldret noen år aktivt for å komme på dette nivået og den raske progresjonen fra tidligere grader har nå begynt å bli saktere.
Ekspert
V9-V12 – disse rutene tilsvare omtrent grad 8 til 9 i klippeklatring.
Du har klatret/buldret harde ruter i flere år for å komme på dette nivået. Du går som regel problemer som viderekommende har som langtidsprosjekter på første eller få forsøk.
Elite
V13+ – du lever stort sett av buldringen, du har kanskje en sponsor og er i utrolig god form. Folk tar frem kameraet og filmer deg når du holder på…

Gradering is (og mix)
WI1 – lite bratt, ikke behov for isøks, typisk enkel gåing opp f.eks. en frossen elv eller enkel vandring i litt stigning på blåis.
WI2 – vedvarende 60 grader. Ofte såpass enkelt at man klatrer med en øks.
WI3 – vedvarende 70 grader, med potensielt bratthet opptil 80-90 grader i korte partier, men med tilsvarende gode sikringsmuligheter. Dette er som regel det de aller fleste forbinder med isklatring da det krever 2 isøkser og tau.
WI4 – vedvarende 80 grader og med lengre partier på opptil 90 grader. Sterke nybegynnere kan som regel gå WI4 på topptau.
WI5 – en hel taulengde på 80-90 graders is, ikke mange hvilepartier. Kan også brukes på korte partier med dårlig eller tynn is som gjør sikring vanskelig.
WI6 – en hel taulengde på tilnærmet 90 graders is uten hvilepartier. Kan også brukes på partier med dårlig sikret is, men som er lengre enn tilsvarende for WI5.

WI7 og WI8 er mer omdiskutert, da det er flere som hevder at slike graderinger ikke kan oppstå fysisk i naturen og at man da ofte beveger seg inn på såkalt mixed klatring (mix = delvis klippe, delvis is)