Rutegraderinger

Her skal vi prøve å gi en enkel men god oversikt over hva de forskjellige graderingene av ruter betyr. Vi skiller mellom flere typer graderinger, og det er i tradisjonell klatring det er flest varianter. USA, Frankrike, Norge etc. bruker forskjellige tall for å antyde en rutes vansklighetsgrad. Sjekk tabellene for mer info. I konverteringstabellen har vi tatt for oss de 3 vanligste variantene, søk litt på nettet så finner du flere tabeller som dekker andre områder i verden også.

Hvordan skal du gradere en rute du har gått?
Det er førstebestigerens "rett" til å få lov å gradere ruten sin samt sette navn på den.
Nå er det gjerne slik at man har en tendens til å gradere sine egne ruter vanskeligere enn de bør være. Derfor er det alltid klokt å få noen kamerater til å klatre ruten din, slik at dere felles kommer frem til en gradering man føler er riktig. I tillegg er det viktig at man har klatret flere ruter på det nivået man setter, slik at man har en god målestokk å sammenligne ruten opp i mot.

 Klippeklatring
Grad Beskrivelse
1 Enkelt, kanskje må du støtte deg på hånden
2 Noe bratt, innebærer klyving, Besseggen
3 Lett, med mange gode tak, reell klatring, mange vil velge å sikre.
4 Færre gode tak, kan være bratt men da med gode tak.
5 Avhengig av god balanse og en viss grunnstyrke for å komme opp.
6 Krever god styrke og balanse, her faller som regel de fleste utrente nybegynnere av.
7 Krever regelmessig trening for å mestre, kan inneholde flere vanskelige bevegelser etter hverandre
8 Som grad 7, men krever enda bedre akrobatiske ferdigheter og styrke samt god dynamikk. Takene kan være forsvinnede få og små.
9 På dette nivået vil selv de beste klatrerene i Norge slite, krever målrettet og bevist trening for å mestre.
10 Tidligere (frem til ca. slutten av 90 tallet) var grad 9 den høyeste graderingen vi hadde, etterhvert som sporten og utøverene utvikler seg finnes det nå noen få ruter på grad 10. Disse rutene er forbeholdt de aller færreste av oss.
NOTE: Fra grad 3 vil du kunne finne + og - varianter, det betyr at en rute som er gradert 5+ er merkbart vanskeligere enn grad 5 men som allikevel ikke føles ut som en 6er.
Konverteringstabell for graderinger
Teknisk Klatring
Grad Beskrivelse
A0 Enkel hjelp for å komme videre, f.eks. å bruke en sikring for å komme opp
A1 Bruk av stiger eller andre hjelpemidler, det skal ikke være fare for lange fall og alle hjelpemidler skal sitte godt i fjellet.
A2/+ Kortere partier med utsatt klatring, alle tekniske hjelpemidler skal fortsatt holde kroppsvekten ved et fall. Potensielt korte fallengder
A3/+ Lengre partier med utsatt klatring, flere sikringer holder kroppsvekt men ikke nødvendigvis et fall, potensielt lange fall. Standplass skal holde.
A4 Lange partier med utsatt klating, sikringsmidlene holder gjerne kun klatrerens vekt men ikke ved et fall. Potensielt veldig lange fall. Standplass skal fortsatt holde.
A5 Hele taulengder med dårlige sikringer som ofte må samspille med andre sikringer for å holde vekten av en klatrer. Ved fall vil mest sannsynlig alle sikringer samt standplass løsne.
Isklatring (WI= Water Ice)
Grad Beskrivelse
WI-2 55-65 grader bratt (klatres ofte uten sikringer!)
WI-3 65-75 grader bratt (gode sikringsmuligheter)
WI-4 75-85 grader bratt (gode sikringsmuligheter)
WI-5 80-90 grader bratt (gode sikringsmuligheter, som grad 6 på klippe)
WI-6 90 grader bratt (vedvarende tungt, kan være dårlig is)
WI-7 90 grader bratt (vedvarende tungt, usikker is, potensielt farlige fall)